Angst
Angst er en normal og nødvendig reaksjon på situasjoner som oppleves som truende eller farlige. Ved endringer i livet er det også normalt å kjenne uro, spenning og angst
.
Sykelig angst opptrer når det ikke er noen reell fare, eller når reaksjonen ikke står i forhold til den aktuelle trussel.
Angstlidelser kan deles inn i generalisert angstlidelse, panikklidelse, fobier, tvangslidelse og posttraumatisk stresslidelse, men en person kan ha flere av disse tilstandene. Angst kan forekomme alene eller sammen med andre psykiske lidelser.
Årsaker til angstlidelser
Man er ikke sikre på hva som gjør det mer sannsynlig at noen får en angstlidelse. Nevrotransmittere er kjemiske stoffer i hjernen som bringer beskjeder mellom hjernecellene. Mengden av ulike nevrotransmittere i hjernen kan påvirke stemningsleiet og måten man tenker på. Ved angstforstyrrelser kan man ha for mye eller for lite av enkelte av disse kjemiske stoffene i hjernen. I tillegg kan også ytre hendelser utløse angstlidelser. Problemer i barndommen, å miste en av foreldrene i meget ung alder, mobbing og stressende hendelser (for eksempel en skilsmisse) er blant de faktorene som kan se ut til å øke sjansen for å få en angstlidelse.
Forekomst av angst
Minst 10% av befolkningen rammes en gang i livet av en angsttilstand. Panikkangst forekommer hyppigst i allmennpraksis, deretter kommer fobier og generalisert angsttilstand.
Symptomer ved angst
Reaksjoner på angst varierer mye fra person til person. Vanlige reaksjoner kan være hjertebank,
svetting
, skjelvinger, svimmelhet,
kvalme, oppkast
, tomhetsfølelse, magesmerter, press i brystet og kortpustethet. Hos enkelte er det muskelspenninger som dominerer, noe som kan gi utslag i kramper,
hodepine
og nakkesmerter.
Når bør du kontakte lege?
-
Hvis angsten og uroen blir så plagsom at den går ut over hverdagen din.
-
Ved symptomer på angst. Disse symptomene kan også forekomme ved andre sykdommer. Kontakt lege for å få riktig hjelp mot plagene.
Sykdomsforløp ved angst
Hos enkelte går plagene over av seg selv, men mange trenger hjelp. Av de som får medisinsk og psykologisk hjelp, antar man at mer enn 80% blir så friske at de kan leve et normalt liv uten å domineres av angsten. De fleste kan slutte med eventuelle legemidler etter en tid, men noen trenger oppfølging med jevne mellomrom.
Hva kan du gjøre selv?
-
Pusteøvelser og avspenning kan benyttes når du kjenner deg urolig og anspent. Enkelte lærer seg dette selv, men man kan også lære avspenningsteknikker eller andre øvelser hos fysioterapeut, psykolog eller psykiater.
-
Ved milde og moderate plager kan du forsøke å øve opp evnen din til å tåle angstutløsende situasjoner. Start forsiktig og øk belastningen litt etter litt til du føler at du behersker situasjonen.
-
Unngå alkohol- og pillemisbruk.
Behandling av angst
Målet med behandlingen er å få kontroll over angsten. Mange har nytte av generell informasjon om angsttilstanden og samtalebehandling for blant annet å lære teknikker som gir bedre kontroll i situasjoner med angst. Legemidler kan benyttes dersom samtalebehandling ikke er tilstrekkelig.
En meget god måte å lære seg å mestre angsten på er ved hjelp av kognitiv terapi.
Ordet
kognisjon
betyr kort fortalt det samme som
tenkning
. Tankene våre, både de bevisste og de mer ubevisste, har en kraftig innvirkning på våre følelser og sinnstemninger. Kognitiv terapi inneholder en rekke metoder som effektivt kan endre et uønsket tankemønster. Omfattende forskning og dokumentasjon viser at kognitiv terapi har en enestående virkning på lidelser som angst og depresjon.
Du kan gjøre mye på egenhånd, selvhjelp.
Denne boken gir mange gode måter å jobbe med nettopp denne teknikken på:
Tenk deg glad håndbok
Kilde:
Apotek1
Andre linker om angst hos:
Wikipedia
Lommelegen
Angstringen