Depresjon

Alle opplever perioder i livet hvor en er trist eller nedstemt. Varer disse følelsene i flere uker kan det være tegn på en depresjon. Det finnes mange ulike former og grader av depresjoner. Ved milde depresjoner fungerer man til en viss grad sosialt og på jobben, mens ved alvorlige depresjoner ser man mørkt på alt og har problemer med daglige gjøremål.

Årsaker til depresjoner

Man antar at depresjoner er forårsaket av et samspill mellom arvelige faktorer og miljøfaktorer. Det kan foreligge en genetisk disposisjon som kombinert med for eksempel personlige kriser eller påkjenninger utløser en depressiv tilstand. Man antar at arv spiller en stor rolle ved de mest alvorlige depresjonene. Lettere depresjoner kan gjerne være forårsaket av vonde barndomsminner eller påkjenninger som voksen. Kjærlighetssorg, skilsmisse, dødsfall, tap av arbeid, økonomiske problemer og fysisk sykdom er eksempler på ytre påkjenninger som kan utløse en depresjon.

Forekomst av depresjon

Omtrent 15-25% av alle kvinner og 7-12% av alle menn vil rammes av en depresjon som trenger behandling i løpet av livet.

Symptomer på depresjon

Hovedsymptomene ved en depresjon er nedsatt stemningsleie, tap av interesse for eller glede av aktiviteter som vanligvis er lystbetonte, nedsatt energi og økt trettbarhet. I tillegg sees ofte symptomer som tap av selvtillit eller selvrespekt, skyldfølelse, selvmordstanker, nedsatt konsentrasjonsevne, tiltaksløshet, søvnforstyrrelser og endret matlyst. Symptomene skal være til stede det meste av dagen nesten hver dag i mer enn 2 uker før det kalles en depresjon.

Når bør du kontakte lege?

• Hvis du selv eller en i nær omgangskrets har symptomer på depresjon som varer over tid.
• Hvis du bruker legemidler mot depresjon og ikke opplever forventet bedring eller opplever bivirkninger.
• Ved tilbakefall. Har du tidligere hatt en depresjon og kjenner igjen symptomene bør du ta kontakt med lege.

Sykdomsforløp ved depresjon

Depresjoner arter seg på forskjellig vis. Ved riktig diagnose og behandling kan man forvente at 60-80% viser en markert bedring etter 6 ukers behandling. Mange vil kun ha én behandlingstrengende episode med depresjon i løpet av livet, men over halvparten av de som har hatt en depresjon vil oppleve en eller flere episoder senere i livet. Man antar også at omtrent en av ti personer med sykdommen har en kronisk og vedvarende depresjon.

Forebyggende råd mot depresjon

Hvis man er disponert for depresjon kan det være nyttig å mosjonere og være fysisk aktiv. Det er også viktig å være sosialt aktiv og ikke isolere seg. Likeledes bør man opprettholde en normal døgnrytme og være måteholden med alkohol.

Behandlingsoversikt

Det finnes flere behandlingsalternativer. Hvilken behandling som passer best vurderes i hvert enkelt tilfelle. Ofte benyttes en kombinasjon av psykoterapi og medikamentell behandling. Elektrokonvulsiv behandling er aktuelt ved tunge depresjoner, og hvis legemiddelbehandling ikke har effekt. Lysbehandling kan forsøkes ved vinterdepresjoner.

Det finnes flere typer antidepressive legemidler. Ved depresjoner antar man at den kjemiske balansen i hjernen er forstyrret. Antidepressive legemidler kan påvirke denne balansen ved å øke tilgjengelig mengde av et eller flere av signalstoffene serotonin, noradrenalin og dopamin. En av fordelene med de nye midlene er minsket fare for forgiftning ved overdosering.

Felles for de reseptpliktige legemidlene mot depresjon:

• Det er vanlig å starte med lav dose og trappe opp etter hvert for å unngå bivirkninger. Bivirkningene er som oftest verst i starten (de 2-3 første ukene).
• Effekten mot depresjon kommer først etter noen uker.
• I tidlig fase av behandlingen kan det være en økt tilbøyelighet for selvmordsforsøk.
• Anbefalt behandlingsvarighet er minst 6 måneder, ofte lengre. I noen tilfeller brukes langtids vedlikeholdsbehandling.
• Behandlingen bør ikke stanse brått. Dette kan utløse betydelig ubehag som svimmelhet, skjelvinger, hodepine, irritabilitet og kvalme. Nedtrapping bør skje i samråd med lege.
  

"Ta deg sammen!?"

Det er ikke sikkert det er mulig... sånn uten videre!
Det har vært mange holdninger til depreson. Men senere forskning har vist at depresjon har flere graderinger. Sammenlignet med diabetes, kan lettere tilfeller tilhjelpes ved mosjon og kosthold for å regulere blodsukkernivået, mens tyngre tilstander krever insulin injeksjoner fordi kroppen ikke har de rette stoffene i kroppen for å regulere blodsukkeret. Insulin må da tilføres uansett for at blodsukkeret skal fungere korrekt i kroppen.

Slik er det også med depresjoner. Hjernen har mange sentre som kommuniserer med hverandre og hvert senter kommunisere ved hjelp av nervetråder som "spytter" beskjedene fra en tråd til neste. For at disse skal kunne sikte og treffe i rett retning, må kjemiske substanser være tilstede i hjernen. Hvis man ikke har nok av disse substansene i hjernen vil spyttingen foregår som en real nys og mottaker trådene får rett og slett feil eller ingen beskjed om videre samhandling. Her kommer antidepresive medikamenter inn i bildet og hjelper med å heve nivået av de nødvendige substansene for at trådene kan kommunisere med hverandre. Pressisjons spyttingen kan gjenopptas når nivået av kjemikalier er i balanse igjen.

...forsøkt enkelt forklart!



Kilde:
Apotek 1

Andre linker om depresjon:

Lommelegen
Wikipedia
Ung.no